fredag 24. juni 2011

Som lyn fra klar himmel - nesten

Å være løper i Norge er like forutsigbart som Telenors mobildekning på en fredag. Én ting er årstidene, og for mange er vår og høst de eneste løpbare periodene i året. Men bor man i dette landet, som blir holdt i vinterens kalde grep i månedsvis, blir det i så fall ikke mange uker egnet for løpsutfoldelse. Helårsløpere må være hardhauser. Snø, slaps, kuldegrader, stålis, brøytekanter og mørke - gjerne flere i kombinasjon - er bare noen av hindringene som må forseres for å gjennomføre en farefull ferd med høy risiko for skader.
Vinterløping handler mye om evne til å ignorere at
forhold og antrekk ikke er helt ideelt

Men også sommeren, som bare aller hastigst stikker innom dette forjettede landet, gir løpere nok av utfordringer. Varmen som vi hver vår higer etter kommer ofte så plutselig at løpere går ned for telling i mangel på både akklimatisering og væske. Den ene dagen kan løpeturen tas i shorts og trøye, mens vind, regn og temperaturfall kan inspirere til renessanse for vintergarderoben den neste. Støvskyer og (for mange) pollen kan gjøre det vanskelig å puste den ene dagen, mens vann, vann, vann kan skape hindringer den neste
Frykt for våte føtter (finnes det en slik fobi?)
kan tidvis umuliggjøre utendørsløping.

Den siste tiden har temperaturen vært forholdsvis jevn. Den er en del lavere enn jeg liker, og det veksler litt for hyppig mellom sol, skyer og regn. Og det blåser en del. Det er langt ifra ordentlig sommer, men løpeforholdene er i alle fall helt greie.

Det var med en viss irritasjon jeg så at det begynte å regne - igjen - da jeg ved lunsjtider i går la Garmin ut på trappa for sattelitt-tilkobling. Et halvhjertet forsøk på å bruke naturlige meterologiske egenskaper (et blikk på himmelen) sa meg at det bare var atter en skur.

Tempoløping stod på programmet; tre kilometer oppvarming, 3 x 100 meter stigningsløp, åtte kilometer med tempo (godt under planlagt maratonfart) og til sist to kilometer rolig nedjogg. Turen skulle ende på stasjonsparkeringen for å hente bilen hjem derfra.
Forberedt på alt - også slosskamp.

Det ble som forventet en skur, men etter det tittet solen nå og da frem mellom skyene. Jeg fokuserte på å holde farten oppe, og å unngå anstrengte knyttnever (ref. bilde fra artikkel i Kondis.no) og økten gikk greit unna. Det var først da nedjoggdelen hadde startet at det ble avvik i forhold til plan; Himmelen var riktignok ikke klar, men lynet som flerret himmelen kom likevel høyst uventet. "Jikes, var det så nærme som det så..." rakk jeg å tenke før det uunngåelige, men litt vel utålmodige, tordenskrallet overdøvet M.I.A.s "Paperplanes".

Der og da, ute i åpent landskap, omlag en kilometer fra bilen (=sikkerhet) ble nedjogg konvertert til intervalldrag.

Det slo meg at iPhonen som var spent fast på armen, og de tilhørende øreproppene, kunne være attraktive for lynet, så i høyt tempo jobbet jeg for å slå av telefonen og ta ut propper samtidig som jeg forsøkte å finne ut hvilken vei uværet beveget seg.

Lynet flerret himmelen et par ganger til og tellingen, som automatisk igangsettes i mitt hode ved ethvert lynglimt, kom knapt til to mens regndråpene ble stadig større og tettere. Tordenvær er fascinerende, men dette ble i overkant spennende.

Lettet konstaterte jeg at bilen stod der den skulle, og på god avstand fisket jeg frem nøkkelen fra løpeskjørtlommen. Sjelden har jeg satt slik pris på at biler kan låses opp på avstand. I god action-stil (tror/håper jeg) kastet jeg meg inn og kjørte hjem. I det jeg hadde kommet i hus åpnet himmelen seg og slapp ned et støyende lass med iskalde og harde hagl.
Antakelig ganske vondt å bli bombardert av disse.
(og jeg burde luke litt snart)

Jeg er virkelig veldig heldig for tiden! Hadde turen startet en halvtime senere ville det blitt en særdeles utrivelig økt. Nå ble det egentlig bare enda en ny, spennende og litt morsom løpsopplevelse.

Jeg hadde egentlig tenkt meg ut på morgenen i dag, men det har buldret en times tid så jeg tror jeg avventer litt...

Janicke

9 kommentarer:

Ingalill. sa...

Drama! Leste om de haglene i vg og de så farlige ut. Tenk at det bare var intervallfarten som reddet deg. De vet ikke hvor lett de har det, løperne i stabile værstrøk.

(Jeg er selv livredd tordenvær så hadde nok dødd på flekken hadde det vært meg. Ikke hadde jeg vært rask nok heller, og aldri har jeg med bil, så ja, den sikre død.)

Nina sa...

Oj! Spennende å lese! Bra du kom deg i sikkerhet før haglene kom dalene! :-)

Er ikke noe til sommervær i dag nei. Jeg håper at solen titter frem til min løpetur i morgen :-)

lettbent sa...

Ingalill: Men om du hadde dødd på flekken ville du i alle fall ligget lavt i terrenget, og dermed sannsynligvis ikke blitt truffet av lynt. Ikke så galt at det ikke er godt for noe...eh...

Nina: I dag er det skikkelig traurig, men morgendagen ser bedre ut, så da får du nok en fin tur. Blir nok mølle for meg i dag, orker ikke kaldt regn i dag kjenner jeg. I alle fall når jeg ikke må.

Ingunn sa...

Jeg begynte først å løpe da vi kom hit til California i januar. Nå nærmer det seg hjemreise (august) og det jevne været vil bli borte. Godt jeg har innarbeidet gode løpevaner før vi vender nesen hjem, sier jeg bare. Man er passe gal for å av fri vilje bevege seg ut på løpetur i gjørmebasseng, haglskyting, lynnedslag og frysebokser. Men det er Norge i et nøtteskall.

Jeg holdt også tomlene, som det ser ut som du gjør, inni hånda. Når turene ble lenger enn 45 minutter, kjente jeg at jeg fikk vondt over tommelleddet (knuget hardt, da vet du..). Har nå klart å endre denne vanen og tommelen ligger pent over pekefingrene. Grunnen til at jeg holdt dem var for at de ikke skulle "dingle", men det gjør de ikke nå heller altså :o)

Frk. Løpeskjørt sa...

For et fint og utrolig sant innlegg!

Og jeg må bare signere Ingalill; det hadde nok vært den sikre død for meg også. Feig og lat som jeg er, unngår jeg løping i drittvær totalt. Jeg er litt for redd for å være utendørs når det er lyn og torden altså.

lettbent sa...

Ingunn: california er nok litt mer stabilt ja, men går det greit å løpe gjennom hele sommeren eller blir det vel varmt i perioder? Kanskje littt avhengig av hvor i California man bor. Med gode vaner innarbeidet holder det nok ganske langt - og så må man egentlig bare ikke bry seg så mye om været her - men ta det som kommer (men i tordenvær er det nok best å bli hjemme uansett hvor man bor).

Godt å høre at det går an å venne seg av med knyttnever. Unødvendig å bruke krefter der. Har lest at man kan late som man holder et ark mellom tomler og pekefingre som om man skal gi det til noen, og øvrige fingre helt avslappet. Jobber med saken. (c:

lettbent sa...

Toneklone: takk - og jeg hadde nok holdt meg innendørs om jeg hadde skjønt at det ville komme torden. Liker absolutt ikke å være ute når det tordner, men innendørs kan jeg kose meg bra - så lenge det ikke kommer altfor nærme.

Astrid sa...

Å gosh, så skummelt! Jeg er livredd lyn når jeg er ute. Aner ikke hva man bør gjøre/ikke gjøre - gikk visst glipp av noe i naturfagstimen - stå under tre? Unngå tre? Gummistøvler, telefon?

lettbent sa...

Ideelt sett: Sett deg i en bil eller kom deg i hus. Alternativt, hold deg lavt og unna vann. Uansett: fokuse på at det nesten helt sikkert går helt bra. (c;