tirsdag 10. mai 2011

Langtur, lavpuls og ufrivillig løpefri

Det har vært godt å leve på Sentrumsløpet noen dager. Litt overraskende har jeg ikke vært irritert over at jeg antakelig med letthet kunne tatt de fem sekundene som skulle til for å ta ny pers. Så er vel ikke en pers på ett sekund så viktig heller. Med mindre du heter Haile Gebreselassie eller lignende.

I oppturens rus bega jeg meg ut på langtur på søndag. For første gang noensinne (!) skulle jeg løpe utelukkende på puls. Jeg bedriver altfor mye lapskaustrening; kjører på for fort på de rolige turene og tar for lite i når det skal kjøres hart. Kanskje jeg kan bli et realt hakk raskere om jeg er litt mer seriøs? Vel verdt et forsøk.

På søndagens tur var målet å holde snittpulsen på 150. Jeg valgte et skjermbilde på Garmin som verken viste tid, fart eller distanse, men puls i store tydelige tall. Frigjøringsdagen var en nydelig dag - også i 2011 - så svært fornøyd og ladet med vann, saft, energigel og musikk bega jeg meg ut.

Det er virkelig ikke lett å holde pulsen nede. Jeg måtte hele tiden justere farten, og synes stort sett det gikk håpløst sakte. Sentrumsløpet kjentes godt i beina, men den planlagte runden ble fullført uten store problemer. Spenningen var stor ved hjemkomsten. Hvor fort, hvor langt, og hva ble snittpulsen til slutt? Det er i alle fall åpenbart at jeg ikke har evne til å vurdere egen fart. De 15,8 kilometerne gikk unna på 1:20, og snittpulsen endte på 149. Dermed kunne jeg sveve lykkelig videre.

Denne uken skulle bli den siste skikkelige treningsuken før Göteborgsvarvet neste lørdag. Det er bare å glemme; De neste tre dagene blir det ingen trening. Det som stoppet meg fra å løpe Berlin maraton i 2010 er ennå ikke avklart, og i dag tok jeg den (sannsynligvis) siste  av mange forskjellige tester for å finne ut om det er noe galt, og hva det i så fall er. Testen gikk ut på å ta ut en prøve av leveren ved hjelp av en fryktinngytende 20 cm lang nål som ble stukket inn gjennom siden. Takk og lov for bedøvelse! Et øyeblikk lurte jeg på om det var mulig å få narkose, men selve inngrepet gikk overraskende greit. Instruksjonene om å unngå løft og trening frem til fredag skal jeg overholde. Det er ubehagelig nok å le eller hoste. Tør ikke tenke på hvordan det ville vært å dunke bortover asfalten.

En litt morsom opplevelse under dagens sykehusbesøk var at pulsen, takket være all treningen, var så lav at måleapparatets alarm ble aktivert ved hver måling. Store barn, små gleder. (c;

Hovedfokus nå er at denne prøven gir det eneste akseptable svaret og jeg for alvor kan glede meg til Berlin maraton.

Janicke

8 kommentarer:

Silja sa...

Leverbiopsi....høres ikke behaglig ut men, må man så må man....! Håper alt ser bra ut og at du erklæres frisk en gang for alle ;-)

Morsomt hvor ulik man er pulsmessig; Tim har fryktelig lav puls (100-110 på vanlig, rolige løpeturer) mens jeg er rake motsetninga, på løping ligger jeg som regel i snitt på 165. Snitt på 145-150 var det jeg førsøkte på søndag....på sykkel!! ;-)

Ingalill. sa...

Den nåla hørtes ikke god ut, men som Silja sier, må du som må du, osv, imponerende med slik stoisk ro under slike inngrep!

Lapskaustrening har sikkert en finger med i spillet når det gjelder mangel på framgang her i huset. Må bli flinkere til å variere.

Anne-Brit sa...

Lapskaustrening er vel et problem for de fleste. Jeg får lett høy puls og skal jeg ikke ha høyere enn 150 må jeg ta det veeeeeldig rolig og gå i alle bakker

Janicke sa...

Silja: Nei, behagelig var det ikke, men har vel blitt litt fandenivoldsk og vil bare ha alt dette unnagjort. Har hengt over meg som en mørk sky i ett års tid nå. Grudde meg faktisk mer da jeg skulle ta MR, men det gikk greit det også gitt. (c:

Puls varierer veldig. 100 - 110 er ekstremt lavt! Om jeg løper bare på følelse ender jeg stort sett på snitt rundt 160 - 165 selv.

Ingalill: Nei, den nåla håper jeg at jeg slipper å treffe igjen. De måtte jo faktisk gjøre det to ganger i går, ettersom de ikke fikk med noe på det første forsøket. Men, som skrevet gikk det veldig greit altså.

Det er fort gjort at man ender opp med lapskaustrening, noe annet krever jo faktisk litt mer planlegging. Skal forsøke å jobbe med dette fremover nå.

Anne-Brit: Synes forøvrig at "lapskaustrening" er veldig beskrivende, hehe. Pulsen min gikk opp i oppoverbakkene, var over 165 ved et par anledninger, men klarte å kompensere med å gå lavt etterpå slik at snittet ble bra. Men det krevde jo at jeg fulgte med på pulsen hele tiden. Tok litt fokus bort fra de slitne beina da. (c:

Anna sa...

Håper prøven endelig gir deg svar. Og du gjør lurt i følge rådene, leveren er jo rimelig blodfyllt og du ønsker ikke å provosere en blødning.
Pulsen min er høy under løping, selv om jeg tror jeg har en ganske lav hvilepuls. De aller fleste turene mine, korte som lange 7-21 km, ligger jeg på et snitt mellom 85%- 88 % av maks, altså mellom 160-166 i puls. Så rolige turer med moderat puls har jeg nesten ikke. På intervaller kommer jeg vel opp i noe-og 90 %. Idag skal jeg ut i skogen og løpe rooolig!

Janicke sa...

Anna: Ja, vil gjerne ha dette ut av verden. Er optimistisk. (c:

Det er egentlig veldig interessant med puls, jeg har bare ikke tatt meg tid til å se ordentlig på pulssoner. Er litt usikker på makspulsen, men jeg har jo en anelse (vet for eksempel at snittpuls på godt over 170 i Fredrikstadløpet var i overkant, hehe).

Astrid sa...

Krysser fingre for prøvesvaret! Et par fridager nå er sikkert bare bra for beina dine... Jeg prøver også å ha lav puls på joggeturer innimellom, men får det *ikke* til. Men når jeg ser på tidene dine, så tenker jeg at laupskaustrening kanskje ikke er så ille som alle skal ha det til ;)

Janicke sa...

Takker for fingerkryss. (c: Angående tidene mine og at lapskaustrening kanskje ikke er så ille: tenk om jeg har en virkelig fantastisk løper inne i meg som ikke får kommet til fordi jeg ikke trener skikkelig. Hehe, neida. Klager ikke, men synes det har vært lite fremgang.

Angående puls: den varierer jo veldig fra person til person, så kanskje du bare naturlig ligger høyere... Du er jo godt trent, selv om det har blitt mer andre ting enn løping.