onsdag 9. mars 2011

Jubileum

På denne dato, for ett år siden, gjorde SkiLøperne sin løpende entré i lokalområdet. Så langt jeg husker var vi fem løpere med på premieren. I sommer var vi hele 15 løpere på det meste, i vinter har vi maks vært åtte. Det er nå engang en god del som foretrekker langrenn eller innetrening i denne kalde årstid.

Jubileum eller ikke, det ble en sjokk-oppvåkning i dag. Jeg var riktignok oppe tidlig fysisk, men det var først da jeg hadde gått av toget på Lysaker stasjon jeg virkelig våknet, takket være en buss og mengder av søle-slush.

I etterpåklokskapens lys burde jeg ha fattet mistanke om at noe kom til å skje da en dame som var i ferd med å passere meg plutselig la om fra rask gange til sprint. Til mitt forsvar vil jeg påpeke at klokken bare var litt over syv da jeg intetanende var på vei mot gangtunellen som går under E18.

Der, en etasje lavere enn E18 og med tankene helt endre steder, lett undrende på hva som gikk av den plutselig sprintende damen, kom oppvåkningen; En kraftig dusj av vann, søle, sørpe - og sikkert litt veisalt - servert av en buss i full fart forbi på den tungt trafikkerte hovedåren til og fra hovedstaden. Litervis av gråbrun sørpe traff hodet mitt først, deretter skuldrene og resten av kroppen. Jeg er ikke sikker på om jeg stoppet opp i beflippelsen av denne plutselige dusjen, men antakelig gjorde jeg det, for da bussens andre hjulsett pløyde gjennom hva jeg bare kan anta var en stor sørpedam der oppe, var jeg fortsatt i perfekt posisjon. Hvis du noen gang har fått en tordnende dusj på frontruta forårsaket av biler i motgående kjørefelt - en slik dusj skremmer vannet (utilsiktet ordspill) av alle inne i bilen - ja da vet du hva slags dusj jeg snakker om. To slike. Ovenifra. Rett i knollen. Klokken kvart over syv på morgenen. Nydelig.

Heldigvis snødde det i dag. På grunn av det hadde jeg trukket en lue godt ned over hodet, og pakket meg inn i en jakke som både er lang og vanntett. Et typisk eksempel på "hell i uhell". Lett sjokkert, nokså lattermild og med veldig skittent yttertøy kunne jeg derfor fortsette den siste etappen til jobb og gjennomføre arbeidsdagen som planlagt.

Det ble faktisk en veldig bra arbeidsdag også, og da jeg kom meg helskinnet gjennom undergangen i motsatt retning på vei hjem halv seks var det fortsatt lyst ute. 

Jeg burde jo ha løpt på denne jubileumsdag, men etter søledusjer og en lang dag på kontoret var det rett og slett veldig godt å bare sette seg i sofaen.

Janicke

4 kommentarer:

Märtha Louise sa...

Stackars! Tur du var gott inpackad :) Jag fick en liknande dusch (fast inte lika mycket och inte ovanifrån) på väg till jobbintervju igår - kanske inte bästa uppladdningen direkt! Nu får våren gärna komma snart!

Marit sa...

Hehehe, unnskyld at jeg ler, men du kan nå få sagt (skrevet) det :)

Anna sa...

Jepp, nok en grunn til å glede seg stort til våren!Men i mellomtiden må jo all den snøen som ligger og laver ned smelte, og ja, feks. brukes til dusjvann?!?

Tone sa...

Gratulerer med jubileum! Er utrolig imponert over hva du/dere har fått til dette året med SkiLøperne! Stå på...snart kommer våren på ordentlig!