Mye mølle

Vinteren 2010/2011 ser ut til å bli lang. Den begynte så tidlig, med snø og streng kulde allerede i november. Jeg hadde bestemt meg for å ikke la det stoppe meg, og tok innbitt løpeturene ute selv om kulda bet i både kinn og rumpe. Det gikk nesten sport i å komme seg ut selv om målelinjen lå dypere og dypere på temperaturskalan.

Så kom en mildere periode. På én tur måtte jeg til og med ta av lue og vanter. Ah, hvilken lykke! Og selv om det er lenge igjen av vinteren ga det en liten forsmak på tiden som ligger foran oss, med stadig lengre dager og stadig bedre underlag. Med en slik opptur ble en ny runde med kulde - om enn ikke like kald som sist - en real nedtur. Den siste uka har jeg foretrukket mølla, med shorts, t-skjorte og mine herlig lette Aegiser. Tror knapt jeg har løpt så mye på mølle i en og samme uke tidligere.

Mølleløping blir fort ensformig og langdrygt, men - som med så mye annet - blir det hva du gjør det til. "Du får ikke mer moro enn du lager sjæl" liksom. Vi har rigget en liten (og egentlig veldig dårlig) TV foran mølla, og koblet til en av ungenes bil-DVD-spillere. Løpeturen på mølla er dermed en ypperlig anledning til å se filmer eller TV-serier som jeg sjelden tar meg tid til ellers. Den siste uka har det, på grunn av mølleløpingen, blitt uvanlig mye tv- og filmtitting.

Variasjon er viktig for at jeg skal gidde å løpe på mølle, og intervaller er derfor perfekt. Den klassiske 4 x 4 økta - altså fire intervaller med fire minutters varighet og tre minutters joggehvile mellom - kjører jeg som regel ukentlig. Ved å utfordrer meg selv på å gjøre unna lengst mulig distanse på denne økta presser jeg meg skikkelig og får en veldig god økt.

Å løpe distanse på mølle har jeg tidligere synes at har vært totalt døden. Så ufattelig ensformig å subbe iveg i samme tempo på samme sted. Dermed har jeg stort sett aldri løpt lenger enn åtte kilometer på dette rullende båndet. Det sier antakelig mest om min fantasi at det ikke har falt meg inn å variere tempoet underveis. Nå velger jeg et utgangstempo, som regel litt under fem minutter på kilometeren, og legger inn fartsøkninger for eksempel de siste to- eller firehundre metrene av hver kilometer. Etterhvert får jeg blod på tann og bestemmer meg for at jeg skal klare ti kilometer på sånn og sånn tid, eller komme inn på den og den kilometeren innen tiden viser slik eller sånn. Fartsøkninger på mølle oppleves faktisk som enklere enn fartsøkning på løpeturer ute.

Det er dessuten utrolig greit og kjapt å gjennomføre en skikkelig god økt når man bare kan hive på seg sommerløpetøy og slippe å gå ut. Den mølla har virkelig vært verdt hver eneste krone - selv de ekstra tusenlappene vi har måttet betale flyttefolk for å flytte 100-kilos mastodonten når vi 1) fikk den flyttet mellom to etasjer i vårt forrige hus og 2) flyttet til huset vi bor i nå.

Mølleløpingens enkelhet til tross, i dag blir det på med mer vinterlig antrekk og sko med pigger igjen. Det er tross alt hyggelig å se natur og andre mennesker inninmellom også.

Janicke