mandag 10. januar 2011

Kampen mot klokka - i dobbel forstand

Løpere er veldig opptatt av tid. Hvor raskt man kan komme seg en, fem, ti, 21 og 42 kilometer er for mange helt vesentlig for ens velvære. Det er med på å definere hva slags løper man er; For det er et hav av forskjell mellom en som løper maraton på under tre timer og en som løper på rundt fem. Løpere har forskjellige ambisjoner, og trener - og tilpasser livet - deretter.

Nettopp dette med å tilpasse livet har jeg tenkt en del på etter en kommentar jeg fikk på forrige innlegg. Knutspeed skrev at tid - ikke tid løp, men tid til løping - er en vel så viktig tidsaspekt.

 Jeg kunne ikke vært mer enig, og en stor utfordring er å finne en balanse mellom ambisjonene knyttet til hvilken tid man ønsker å fullføre løp på og hvor mye tid man har å bruke for å oppnå tidsmålet.


Vi er mange som strever for å få plass til løpeturer (og eventuell alternativ trening) i ukens travle skjema. Det skal pendles og jobbes, unger skal leveres, og helst også hentes, i barnehage, på SFO, skole og aktiviteter. Man skal handle, hjelpe med lekser, lage middag, sørge for at hjemmet er nogenlunde rent og ryddig, gå tur med hunden og sørge for at det finnes passende gaver når ungene skal i bursdager i helgene. Et eller annet sted inni der skal man helst utføre inntektsbringende arbeid også - ja, og så løpe da.

Jeg vil påstå at løpere (og andre idrettsutøvere) som ikke er toppidrettsutøvere er mulighetsorienterte, fleksible og kreative og veldig viljesterke mennesker. Bloggene jeg leser er gode vitnesbyrd på nettopp det. Viktigst er likvel motivasjon og prioritering; Vil man, så får man det til. I alle fall noe.
Denne helgen har løpingen blitt erstattet av langrenn. To mil på silkeføre lørdag, 17 kilometer på bløt påskesnø i går. To fine turer som har roet bekymringen knyttet til mitt første renn; Jeg skal nok komme meg gjennom Holmenkollen Skimaraton. Spesielt nå som den korte distansen viser seg å være 23 kilometer i stedet for 27 som det først ble informert om. Det er jo nesten litt kort egentlig.  


Janicke

3 kommentarer:

Ingalill. sa...

Artig dette med skirenn.
(jeg debuterer i morgen, første gang siden jeg var ca 13)

Og selvfølgelig er jeg enig i hvor flinke, kreative, og mulighetsorienterte vi løpere er, selv om jeg nok har det lettere enn mange av dere. Store barn, ferdig med barnehage/sfo og de greier seg utmerket selv - og er i den alderen der de ser ut til å foretrekke at jeg er ute av huset.
- skal du ikke jogge snart mamma -

Veldig imponert over dere som har hele tidsklemmeproblematikken og stri med, når mine var små, befant jeg meg i en ganske annen verden.

Marit sa...

Jeg venter fortsatt på motet til å ta på ski (og så var det den tida og prioriteringene da).

Er det noen eksempler på småbarnsmødre i full jobb som løper helmaraton? Det krever i hvert fall sin tid!

Janicke sa...

Ingalill: Lykke til. Skigåing fikk en renessanse for meg i fjor - da oppdaget jeg at det faktisk var ganske gøy, så lenge man har ordentlig utstyr. Det hadde skjedd en del siden jeg var tenåring... Lykke til!!

Det er ikke enkelt å få tidsklemma til å gå opp. Det begynner å hjelpe når det gjelder ungene (minstemor har siste år i barnehagen nå), men det gjorde ikke ting bedre å få en valp i hus. Heldigvis blir hunder raskere store enn unger, så det går seg til etter hvert når hun kan være med på ordentlige turer (og kan være alene hjemme noen timer).

Marit: Dørstokkmila for skigåing var rimelig høy inntil jeg fant ut at det bare var en måned til rennet. Vel ute var det veldig bra. Fint avbrekk.

Vet ikke om jeg kvalifiserer som småbarnsmamma lenger når den minste nærmer seg seks, men jeg løp da maraton i 2007 og da var hun bare 2,5. Fullt mulig å få til om man vil, riktignok avhengig av ambisjonene. Det er noen uker du trenger en ordentlig langtur i helgen (20, 25, 28, 30 km), men utover det er det egentlig normal trening. I siste utgave av svenske runners world står det beskrevet hvordan man klarer seg med bare tre økter i uka. Har du ambisjoner? Heng deg med til Berlin i September - vi er flere som reiser. (c;