tirsdag 29. juni 2010

Skrekkblandet fryd!

I går kveld satt jeg inntullet i ullteppe med ullsokker og fleecejakke, skalv og hakket tenner - og kjente på denne merkelige følelsen av skrekkblandet fryd. Noen timer tidligere hadde jeg menget meg med hi-tec syklister fra Lysaker, løpt slalom mellom doperne ved Oslo S, slitt meg opp bakken forbi Ekeberg (den er himla lang), løpt gatelangs tvers gjennom Nordstrand, Hauketo, Kolbotn, Greverud, Oppegård, Langhus - totalt 31,92 kilometer med snittid på 5:18 - før jeg kollapset på gressplenen hjemme i Ski. Ektefellen var snar med å servere både vann og XL-1 og jeg fylte opp så langt det var plass. Hadde fått i meg både styrkedrikk, vann og energibar underveis, men vel hjemme var jeg likevel fullstendig tom for krefter.

Litt mer oppover enn jeg hadde tenkt...

Resten av kvelden var jeg grønnsak i sofaen; leste siste nummer av Runners World og tenkte på at 32 kilometer er ti kilometer kortere enn en maraton. Lykkelig over å ha klart å løpe så langt denne ettermiddagen, skrekkslagen over at maraton er en hel mil lenger.

Kortidsminne er imidlertid en lykkelig egenskap. I dag kjennes kroppen bra, sånn deilig gjennomtrent sliten, og fryden over gårsdagens langtur har langt på vei fått overtak på skrekken. Jeg er igang med å tenke på hvordan hjemturen til fots skal legges opp neste gang, og begynner å tro på - og skal kjempe for - at jeg kan klare maraton i Berlin på ned mot 3:30.

I kveld blir det rolig løping med SkiLøperne, deretter en hviledag før jeg på torsdag skal kjøre Yasso 800. Fredag satser jeg på en tur i Liljanskogen i Stockholm, og søndag blir det jogging på stranden i Puerto Pollensa på Mallorca. Dette ligger an til å bli en veldig god treningsuke!

Janicke

mandag 28. juni 2010

Pendlerjogg

Etter en håpløs treningsuke - det er alt for mye som skal skje på en gang før sommerferien - blir det langtur i dag. Sist ukes drastiske reduksjon i treningsmengde har gått på humøret løs, så nå er det bare å ta seg selv i nakken.

Sist uke ble det 33 kilometer totalt, i dag blir det omtrent den distansen i ett jafs. Det er i alle fall målet når jeg løper hjem fra jobb om et par timer.


Antatt rute fra Lysaker til Ski i dag

Gru-gleder meg og håper at humøret er mange hakk lysere i kveld.

Janicke

tirsdag 22. juni 2010

Første tirsdag uten SkiLøp

Det måtte jo skje før eller siden, og det har tross alt nesten gått fire måneder; I dag fikk jeg ikke vært med på SkiLøpetur. Toget brakte meg til Ski akkurat i tide til å treffe SkiLøperne på oppmøteplassen. Men med høye hæler, tunglastet PC-ryggsekk og klær som ikke egner seg for løping var det bare å slå av en prat og slukøret se at de løp avgårde uten meg.

SkiLøperne var heldigvis i de beste hender. Jeg hadde laget intervallprogram og spurt Hege pent om hun kunne steppe inn om det ble slik at jeg ikke rakk det selv. Med generalforsamling på jobben fra klokken 17, og en drøy times pendlerreise hjem etterpå så det nokså mørkt ut i så måte.

Enda et nytt medlem dukket opp til SkiLøpertreningen i dag. Hun hadde fått det anbefalt av en som var ny forrige tirsdag. Skikkelig jungeltelegraf. I tillegg dukket det opp en mann som ikke skulle være med å løpe, men som representerte en annen løpegruppe i Ski kalt "Skimila Joggen". De trener hver mandag og han lurte på om vi ikke skulle forsøke å få til en fellestrening en gang. Det sa jeg naturligvis ja til, så da blir det vel en lokal venneløpegruppe. Veldig gøy! (c:

To dager på rad uten trening er litt uvant, men denne uka får jeg ta det litt som det kommer. Det skjer noe etter jobb stort sett hver dag, og til helgen er jeg alene med jentene. Klarer jeg fem treningsøkter blir jeg ganske imponert.

Janicke

torsdag 17. juni 2010

Hvor blir det av fremgangen?

Det har gått nesten et halvt år siden jeg intesiverte løpetreningen. Nå løper jeg stort sett fem ganger, og litt i overkant av 60 kilometer, i uka. Det er ingen tvil om at jeg er i mye bedre form nå enn jeg var ved utgangen av 2009, men hvorfor er det ikke lettere å løpe mila på 45 minutter i nå enn det var i Sentrumsløpet for to måneder siden? Burde ikke komfortfarten så smått nærme seg 4:30?

En nærmere analyse av treningsdagboken må til for å avgjøre om det er komplett stillstand, men det er i all fall ikke en tydelig fremgang.

Det er nå litt over tre måneder til Berlin maraton. Om jeg skal klare målet på 3:45 (eller drømmen om 3:30) så trenger jeg fremgang. Treningsprogrammet jeg følger er lagt opp for å løpe marathon på 3:30. Det er gjennomført og variert med korte og lange økter i forskjellig tempo. Så hva skal jeg fokusere på for å komme meg til "neste nivå"?

Vel, en analyse er helt klart nødvendig, og så satser jeg på at forbedring kommer i rykk og napp og at et realt rykk er rett rundt hjørnet.

Janicke

mandag 14. juni 2010

Yasso 800 - kan det virkelig stemme?

Mandag er ofte hviledag ettersom søndagen brukes til langtur. I går ble det nesten 23 kilometer, og for første gang på noen uker føltes det greit å løpe over tyve. Pappa var på besøk, og sammen løp vi ut klokka halv ni. Tidlig start var nødvendig ettersom det var dagen for familieselskap i anledning Maikens niårsdag. I stillheten som råder søndag morgner/formiddager testet vi ut ny runde i kombinasjon med gamle kjente veier. Veldig hyggelig og fin tur. Bein og kropp forøvrig føles helt fine. Veldig godt. Nå begynner jo maratontreningen for alvor. Fra neste uke skal jeg i gang med "Yasso 800". Det både gleder og gruer jeg meg til.

Det var i "Den store løpeboken" jeg først leste om Yasso 800. Amby Burfoot beskriver en fasinerende teori som jeg bare må prøve i praksis. Det er en test for maratonløpere som ønsker å kontrollere om de kan klare distansen på tiden de har satt seg fore. I korte trekk går det ut på at man skal klare å løpe 800-metere på samme tid i minutter og sekunder som man tenker å løpe maraton på i timer og minutter. Ja, det høres merkelig ut - jeg er veldig skeptisk - men seriøse løpere påstår at dette stemmer.

Man skal begynne med fire 800-metere ca 10 uker før maratonløpet. Mitt mål for Berlin maraton er å fullføre på 3 timer og 45 minutter. Da må jeg klare hver av de fire 800-meterne på 3 minutter og 45 sekunder. Den påfølgende uka øker jeg til fem 800-metere, deretter seks, sju, og så videre, til jeg er oppe i ti 800-metere - hver på 3:45 - et par-tre uker før maratonløpet. Dersom jeg klarer det skal det være piece of cake å fullføre maraton på 3 timer og 45 minutter... I den grad en maraton noen gang kan være piece of cake. Det er i alle fall verdt et forsøk.

En hviledag er nå fullført. I morgen er det SkiLøper-tur. Det blir spennende å se om det dukker opp noen nye løpere etter at vi fikk stort oppslag med bilde i lokalavisen, Østlandets Blad, på lørdag. (c:

Janicke

fredag 11. juni 2010

Bedre fot barfot?

For lenge, lenge, lenge siden hadde de ikke sko. Det var nok den viktigste årsaken til at de løp uten. Etterhvert som årene gikk og man til stadighet tråkket på steiner, torner og annet - og ikke minst frøs på beina - var det noen som fant ut at det ville være en god idé å beskytte føttene. Dermed ble den første primitive skoen ble oppfunnet. Jeg skal ikke påberope meg mye kunnskap på området men ser for meg at den besto av et stykke dyrehud som ble surret rundt foten. Visstnok er den tidligste bruk av sko - som man har bevis på - fra slutten av den siste istiden for cirka 10.000 år siden.

Hvorvidt de fikk skader i føtter, bein og hofter av å løpe barbeint etter det som forhåpentligvis skulle bli dagens middag vet jeg ikke. Levealderen var vel også såpass lav at de ikke rakk å utvikle mange slitasjeskader. Likevel tror jeg at disse løpende jegerne - om de hadde  kunnet velge - hadde foretrukket et par gode Mizunos, Adidas, Nike eller Saucony fremfor å løpe barbeint. Kanskje nettopp mangelen på løpesko var medvirkende årsak til den lave gjennomsnittslevealderen? Og kanskje jeg skal la være å utbrodere dette videre... (c:

Uansett; Ti-tusen år senere, etter at det er gjort et vell av forskning, innovasjon og utvikling, skal vi ta skoene av igjen. Den eldgamle barfotløpingen er det siste nye på løperfronten.

Joda, jeg har sett at enkelte løpere har drevet med dette i moderne tid også, og på mange måter tror jeg at kroppene våre er nøye utviklet for det vi opprinnelig skulle drive med; blant annet å løpe etter - og eventuelt fra - ville dyr. I så fall skulle jo foten og kroppen forøvrig takle de gjentatte støtene mot underlaget. Men den gang løp de ikke på asfalt. I tillegg utviklet nok de veldig tykk hud under føttene tidlig, i motsetning til oss som får gode sko lenge før vi kan gå. Føttene våre er jo så beskyttet at det å gå barbeint på alt annet enn gress, sand og flatt fjell eller belegningsstein er ubehagelig.

Dagens treningstur gikk både på asfalt og i skog, og jeg vurderte hele tiden hvordan det ville være å løpe på underlaget uten sko på beina. Vondt, vondt, vondt! Over stokk og stein, kongler og grus på bare føtter? Neppe.

De kortfingrede sandalene fra Vibram er ment for å beskytte fotsålen mot underlaget, gi bedre feste og samtidig beholde de eventuelle fordelene med barfotløping.
Jeg er litt nysgjerrig, men ikke nok til å bruke penger på det. Dessuten vet jeg ikke om jeg er modig nok. Det ser unektelig litt corny ut - ja, litt..vel...ape. Dersom jeg noen gang skal teste fothanskene fra Vibram, så skal jeg gjøre det med åpent sinn, men inntill videre beholder jeg Mizunoene på.

Janicke

onsdag 9. juni 2010

Utmattet...

I kveld sitter jeg i sofaen. Både hode og kropp er slitne. Har jeg løpt? Nei. Jeg vurderte det, men i kveld kjente jeg bare motvilje. Utmattelsen er et resultat av 9-årsdagsbursdag for Maiken. Når 15 jenter og to gutter på åtte-ni år slippes løs blir det et visst lydnivå og aktivitetsnivå. Nå er det heldigvis lenge til neste gang.

I år var det bowlingbursdag, og fordelene med det er;
  • Minimalt forarbeide
  • Ungene er aktivisert mesteparten av tiden
  • Minimalt etterarbeide
Ulempene er:
  • Litt dyrt (men om man skal regne timelønn på den tiden man bruker ved hjemmearrangement i tillegg til innkjøp av mat og tilbehør kommer vi nok ikke så galt ut)
Det viktigste nå er at bursdagsbarnet er storfornøyd med dagen, og at alle barna så ut til å ha det bra.

Tidligere i dag tenkte jeg at det skulle bli en tur på mølla i kveld, men sofaen ble for sterk i kveld. Det skal ikke drøye så lenge før jeg går i seng. Jeg satser på at jeg hviler meg i form i kveld.

SkiLøperne var i aksjon i går som vanlig på tirsdager. Jeg hadde laget et intervall-opplegg som vi kjørte på idrettsbanen denne regntunge kvelden. Som vanlig hadde vi det gøy, og det er utrolig givende å se løpernes utvikling. Det har skjedd veldig mye siden vi startet i begynnelsen av mars.

I går ble en litt spesiell SkiLøper-trening ettersom en journalist fra lokalavisen Østlandet Blad intervjuet og fotograferte oss. Nå blir det spennende å se når oppslaget kommer, hvordan det blir, og om det fører til videre rekruttering.

Janicke

søndag 6. juni 2010

En sommerhelg går mot slutten

En nydelig, sommerhelg går mot slutten. Klokken ni om kvelden er det fortsatt lyst som om dagen. Gresset er nyklippet, barna er i seng, kinnene er varme etter en dag i solen og magen er mett av hjemmelaget rabarbrapai, vaniljeis og jordbær som vi serverte til gode venner i dag.

Treningsmessig har helgen vært ok. Begge planlagte økter er gjennomført, men det var veldig tungt igjen. Lørdag løp jeg ut før frokost, rundt halv åtte. Det er ikke uvanlig at det er seigt å komme i gang på morgenen, men det hjalp nok ikke at kvelden i forveien ble tilbrakt på Aker brygge med venninner eller at natten ble for kort. Jeg var veldig nær ved å snu etter 200 meter, men etter cirka fem kilometer gikk det bedre.

Idyllisk morgenstund på tung tur.

At langturen på søndag ble så tung var mer overraskende. Etter over syv timers søvn (sjeldent) og en passe stor frokost burde det ha gått greit. Jeg var motivert for tur, iført løpeskjørtet og den knallgule singleten jeg kjøpte i Götebort, drikkebeltet ladet med to flasker vann og en med eplesaft (kjekt å ha når det røyner på), og iPhone med Spotify-musikk.

Nedturen startet da jeg trykket på på-knappen på min kjære Garmin 305. Ingen reaksjon. Jeg trykker igjen, men det velkjentet, litt sure, oppstartspipet uteble. Uforstående trykket jeg en tredje gang og klemte knappen godt inn - lenge - før jeg måtte se sannheten i øynene; Garmin var død! Hvordan kunne den være det? Den hadde jo ligget i laderen hele morgenen og vist "Batterilading ferdig" når jeg tok den på meg. Jeg håpet at den allikevel på mystisk vis bare var utladet. Men hva med løpeturen? Planen for dagen var å løpe nye veier og la Garmin fortelle meg når jeg kunne begi meg hjemover. iPhone app'en RunKeeper ble erstattningen. Den er en dårlig match med Spotify, men jeg måtte komme meg avgårde. Det var bare tre timer til vi skulle få besøk.

Jeg elsker elektroniske dingser, men det er noe herk når det skjærer seg. Dette, og spesielt den nagende følelsen av det var noe alvorlig feil med Garmin, tok energi i dag. Ingen "second wind", bare tungt. Det var varmt, men ikke plagsomt, og runden var fin. Håper på å løpe den igjen med litt friskere løpsform.

Tømmerstabelen var rene skulpturen mot den blå himmelen.


Leonardo Da Vinci-broen. Flott bro på en litt merkelig plass.

Jeg hadde gitt opp Garmin i ettermiddag. Det så ut til at den hadde tatt kvelden for godt. Lading og alskens trykking på knapper hadde null effekt; skjermen var og ble grå uten en eneste pixel sort. Lykken var derfor stor nå jeg på kvelden mismodig kikket på den igjen. Den hadde blitt liggende i laderen og endelig viste displayet "Batterilading pågå" (jeg har irritert meg over den manglende r'en tidligere, men nå var det en veldig kjær "setning"). Aaah, hvilken lettelse! Håper, håper, håper den er tilbake i god gammel form på neste treningsøkt. Løpeturen blir ikke det samme uten!

I morgen er det mandag og ny uke. Det blir hjemmekontor, men på grunna av streik blir det med tre fem- og seksåringer i huset. Det kan bli interessant...

Janicke

fredag 4. juni 2010

Sommer, sol og endelig fredag

Helgen er rett rundt hjørnet og det ser ut til å bli to helt fantastiske sommerdager! De skal nytes til fulle, og jeg gleder meg til å løpe ti kilometer i morgen tidlig og 18 kilometer på søndag (i sol og varme, Astrid, hehe). På lørdag SKAL jeg dessuten ta styrketreningen jeg ikke tok i forbindelse med gårsdagens intervalltrening. Armene må styrkes, det har jeg tenkt på i hvert av løpene jeg har løpt i år. Dersom jeg skal bruke armene for å få opp farten så er det ikke nok at beina er sterke.

Resultatene fra The Nike Race er publisert, og SkiLøperne viser veldig tydelig fremgang. Kjempegøy. Jeg er så imponert! Min tid ble to sekunder bedre enn ventet - jeg tar med meg hvert sekund.

Det var ingen kjente på bildene fra løpet som ble publisert på kondis.no i dag, men synes veldig synd på fyren på bilde nummer to fra topp. Snakk om å flate ut! AU! Men jeg må innrømme at jeg lo litt - det ser jo helt fantastisk ut. Hadde det vært meg på det bildet ville jeg definitivt kjøpt det - et minne for livet. Noen som vet hvordan det gikk med ham?

I kveld skal jeg ut med venninner og nyte hviledagen - og forsøke å ikke kjede dem med for mye løpeprat.

Varme (eventuelt avkjølende og tørsteslukkende) tanker går til alle som skal løpe Stockholm Marathon denne helgen! LYKKE TIL!

Janicke

onsdag 2. juni 2010

Sognsvann rundt og rundt og rundt - medsols

Det er uvant å ha løpt et løp på en onsdag rett etter jobb. Nå har jeg forsøkt det, og det var egentlig ganske bra. Oppladingen før løpet kunne vært bedre, men der stiller de fleste løperen likt antar jeg.

The Nike Race/Sognsvann rund medsols var fulltegnet med 500 påmeldte løpere. Hvor mange som faktisk møtte og løp vet jeg foreløpig ikke, men det krydde i alle fall av grønne "Don't think, run" t-shirts. Skjorten (sammen med fot-chip'en) erstattet startnummeret og gjorde det tydelig hvem som løp The Nike Race, og hvem som bare var ute og løp rundt Sognsvann på egenhånd. Ganske kult.

"Startnummeret" i The Nike Race

Startkontinenten på 200 kroner gikk uavkortet til barneavdelingen på Rikshospitalet, så det blir også den første gangen jeg løper noen form for veldedighetsløp. Det var i grunn en god følelse det også. I tillegg til skjorten fikk vi røde lisser fra Nike som samarbeider med (RED) for å få fokus på kampen mot HIV/AIDS i Afrika. Føler nesten at jeg har gjort en innsats for flere enn meg selv i dag. (c;
Red Nike laces on my Mizunos.

Man kunne underveis velge om man ville løpe en, to eller tre runder rundt Sognsvann.
  • 1.runde: 3258 meter
  • 2.runder: 6516 meter
  • 3.runder: 9774 meter
Totalt var vi fire SkiLøpere som deltok. En fjerde var påmeldt men måtte trekke seg på grunn av et jobbmøte. Tre av oss var på forhånd bestemt på å løpe alle tre rundene, og én hadde løpt såpass mye i det siste at hun ville nøye seg med én rask runde. Denne distanse-fleksibiliteten er super!

Mine mål var:
  1. Å løpe alle tre runder
  2. Å ha det gøy 
Ingen tidsmål, mer som en artig treningstur. Begge målene ble nådd på sett og vis; Det ble tre runder, og jeg hadde det gøy - i alle fall før og etter løpet. Underveis var jeg stort sett oppgitt over konkurranseinstinktet mitt.

Jeg hang meg med på det litt i overkant høye tempoet fra start, og ble litt ivrig da Garmin viste at kilometertiden lå på 4:30. Det var imidlertid seigt å løpe i dag, og hele den første runden var skikkelig tøff. Jeg peste som en blåhval! Deler av den løp jeg med flue på øyet også. Plagsomt for meg, men antakelig verst for fluen.

Det hadde vært godt å avslutte etter den første runden, men det var uaktuelt. Første halvdel av andre runde var lettere, men så ble det veldig tungt igjen og jeg vurderte litt sterkere å stoppe da muligheten bød seg før tredje runde. Jeg husker ikke at jeg egentlig tok en avgjørelse, men jeg fortsatte ut på tredjerunden også.

Bein og armer og kropp forøvrig måtte overtales absolutt hele veien, men det hjalp godt at Garmin viste 4:36 per kilometer. I begynnelsen av siste runde satte jeg som mål at den ikke skulle over 4:38. Utrolig hvordan sånt hjelper. Jeg ga siste rest og i mål viste Garmin 4:37.

Offisiell tid er ikke lagt ut ennå, men antakelig ligger den på ca 44:30. Ikke dårlig for en "treningstur". Jeg lærer dessuten stadig mer om hvor mye jeg kan presse meg selv. Det er særdeles nyttig kunnskap.

Det blir nok flere Sognsvann Rundt Medsols-løp gjennom sesongen.

Janicke

tirsdag 1. juni 2010

Jeg glemte SkiLøperne!

For noen blogginnlegg siden skrev jeg om viktige verktøy/motivatorer på veien mot maraton i september. Jeg glemte å nevne noe veldig viktig; SkiLøperne!

Å ta initativ til denne løpegruppa krevde å ta et par skritt utenfor komfortsonen. Heldigvis tok jeg de skrittene, og heldigvis var det flere som hadde lyst til å være SkiLøpere. Og så så flotte folk da! Snakk om flaks.


Sist tirsdag var vi ni stykker som løp bakke, skolering, koordinasjonsløp og intervaller. Løperne henger seg gjerne på etter å ha blitt fortalt om SkiLøperne av en eller flere av de som har vært med fra start, men sist tirsdag dukket det også opp en løper som ingen hadde møtt før. Ei jente fra Nederland som hadde bodd i Ski et par måneder. Hun hadde sett en av de to flyerne jeg hadde hengt opp, og hoppet på. Utrolig gøy! (Note to self: Flere flyere må opp.)

SkiLøperne løper rolige kortere og lengre turer og vi kjører intervaller, teknikk og bakke. Det er helt åpenbart at flere av løperne har forbedret løpsformen sin betraktelig – og dét samtidig som vi har det gøy. To som løp sentrumsløpet som sitt første løp i våres har nå meldt seg på Oslo halvmaraton – og jeg tviler ikke på at de fikser det med stil.

For min egen del vet jeg med sikkerhet at det allerede er flere tirsdager det ikke hadde blitt løpetur/trening på meg dersom det ikke hadde vært for SkiLøperne, og jeg trener mer allsidig og lærer mye mer om løping når jeg setter opp program for tirsdagsturene våre.

Det må da også nevnes at jeg er veldig heldig som har en mamma som stiller opp og passer jentene når Dag er på reise eller har sene møter. Takket være henne har jeg ikke mistet en eneste SkiLøper-trening. Tuuuuusen takk, mamma (c:

I kveld blir det løping i skogen (sikkert lurt etter søndagens 24,7 på asfalt), og i morgen er vi flere SkiLøpere som deltar på The Nike Race på Sognsvann. Hærlig!

Snart løper vi også rundt med store SkiLøper-logoen på ryggene våre – finfin markedsføring.

Lenge leve SkiLøperne!

Janicke