Romjulstid

Jeg elsker julen. Stemningen som hersker i desember - i alle fall om man holder seg utenfor handlesentrene - er mildere, snillere og hyggeligere. Jeg elsker julelys og annen julepynt, julemusikk, juleforberedelser, julegaver, julebakst og det meste som hører julen til. Det er bare litt synd at det blir for mye julestress i denne tiden, med selveste julaften som en slags innspurt. Ikke misforstå; Jeg elsker julaften også, og vi hadde en fantastisk hyggelig og vellykket en i år også. Jeg fikk til og med ribbesvoren sprø. Likevel må jeg si at jeg aldri før har nytt 1. og 2. juledag så mye som i år. PC og telefon slo jeg knapt på, og det var bare rolig - ikke planlagt - familietid. Ja, og så ble det tid til løping igjen da.

Etter fire dager uten løping begynte jeg å frykte neste løpetur. Det har blitt så få av dem den siste tiden, og det ekstra juleinntaket av alskens godt (og fett og søtt) gir meg alt annet enn godfølelse i ettertid. "Stappa pølse" i løpetights...huff. Dørstokkmila vokste seg derfor høyere og lenger for hver dag. Faren for at julaftenturen ville ryke på grunn av dette - men overfor meg selv og andre begrunnet med at tiden ble for knapp - var nokså stor.

Heldigvis fikk jeg en SMS fra Mona kvelden før dagen; "Løpe i morgen?" Med disse ordene var balansen gjenopprettet. En avtale var det som skulle til - jeg er så heldig som har venner og bekjente å løpe sammen med. Å løpe julen inn i et ekte "winter wonderland" ble et deilig avbrekk fra alle andre sysler. Jeg aner en ny juletradisjon.

Det har blitt en løpetur hver dag siden også, og det tenker jeg å fortsette med. Nå som vi har hund må vi ut uansett, og vår vesle Tindra har fantastisk mye energi og elsker å løpe. Vi tar det forsiktig nå, men etterhvert blir nok hun både med på en-, to- og tremilsturer.

Denne måneden har blitt i overkant hektisk, men nå håper og tror jeg at det blir en bedre periode igjen.

Janicke