søndag 14. november 2010

Ti raske, tyve tøffe - og en cupfinale

Det er i helgene de viktigste turene skal tas. Det er også da en familie skal gjøre de tingene de ikke rekker ellers i uka. Det krever litt fleksibilitet og viljestyrke å få det til. Belønningen er en ekstra god helg.

Favorittmantraet - "don´t think, run" - har blitt brukt mye denne helgen.

Først fredag, ukens deiligeste dag; hjemme fra jobb kvart på syv og på mølla fra syv. Don´t think, run! Fem fireminutters intervaller. Deretter total avslapping med et glass vin foran tv'en resten av kvelden.

Lørdag tok familien en tur ned i sentrum for å kikke på livet. Ski-byen står på hodet på grunn av cupfinalen. Det er ikke ofte det er så mye som skjer i disse trakter, så litt må man få med seg. Jentene fikk hvert sitt supporterskjerf og rosa sukkerspinn. Ikke dårlig når man egentlig er totalt uinteressert i fotball. Dag og jeg skulle i 40-årslag på kvelden, så etter en del praktiske gjøremål skulle jentene kjøres til mormor. Da så jeg mitt snitt til en mil i løpeskoene. Don´t think, run!

Før jeg hadde startet, mens de siste detaljene med klokke og musikk ble fikset, løp en mann forbi. Vi vekslet blikk og i dét han hadde passert og jeg hadde fått plugget meg på iPoden satte jeg etter. Han så ut til å være veltrent og holdt et godt tempo, så å henge på ham måtte være bra. Etter en halv kilometer begynte jeg å dra innpå, og etter omtrent en kilometer lå jeg i ryggen på ham. Jeg lurte et øyeblikk på om det ville være ufint å løpe forbi, men tok meg sammen og freste av gårde og konkurranseinstiktet fikk sin dose triumf. Dette var en av de få dagene hvor kroppen kjørte på autopilot. Det var stedvis veldig glatt, spesielt i de lange oppover og nedover-bakkene, så det ble litt spinning, men på tross av det endte kilometertiden 4:42. Det er lenge siden sist jeg har løpt den runden så raskt! Dermed var partyhumøret på plass da vi - et par timer etter målgang - tok toget inn til Oslo.

Når man er i seng 02:30 og ungene er borte forstår enhver idiot at man burde benytte anledningen til å sove ut. Det har ikke kroppen min skjønt. 06:00 stod det på klokkeradioen. MÅ sove mer! Slumret til 07:30 men da var det ingen vits i å forsøke mer. Oppdaget at Mona i løpegruppa hadde sendt SMS: "Hva er løpeplanene dine? Tar en tur så jeg er hjemme igjen til 10:30". Don´t think...I´m in! Og mens halve Skis befolkning var på vei til Ullevål spant vi rundt i distriktet på en tåkete og glatt - men veldig oppfriskende - langtur.
Sliten men lykkelig - og med håp om
en real fotballsensasjon i dag!

Nå er det ikke lenge til avspark, og selv jeg må få med meg i alle fall deler av kampen. Løpsmengden har blitt akkurat som ønsket, resten av helgen får stå i fotballens tegn.

F - O - L - L - O, FOLLO FOLLO FOLLO

Janicke

5 kommentarer:

Ingalill. sa...

Jeg loffer rundt her i bloggverden og blir bare mer og mer imponert over alle dere som trosser is og snø. Hadde ikke dette problemet ifjor men i år sliter jeg med motivasjonen.

Marit sa...

Det kaller jeg effektiv helg! Hvordan er beina etter 3 løpedager på rad? Synd det ikke ble Follo-seier i dag (men da kommer i hvert fall mannen min tidlig hjem;)).

Anne-Brit sa...

Oj, hvilken energi! Spesielt er det imponerende at du kom deg ut etter en sen lørdagskveld. Hvor kommer all denne energien fra?

Janicke sa...

Ingalill: Det er absolutt ikke optimalt å løpe på føre som i dag. Ganske skummelt til tider, men man får bare være forsiktig. Beste måte for meg å få det til er å ha bestemt meg på forhånd, og så (som sagt) just do it. (c: Motivasjonen går jo opp og ned.

Marit: Veldig effektiv helg. Litt slakk i kveld, men deilig fornøyd med meg meg selv - og tross alt glad for at Follo vant sølv. Det er jo et eventyr bare det. Håper mannen din ikke er for skuffet (c:

Anne-Brit: Det er vel ikke helt klart hvorvidt det er bra å trene etter så lite søvn (og litt godt drikke), men man så sant man ikke er helt bakpå synes jeg man føler seg veldig mye friskere etterpå. Er vel bare lykkelig over å kunne kjøre på for fullt igjen.

Runningman sa...

Wow... tre økter på halvannet døgn? Det virker som om noen har mye oppdemmet løpelyst! :-)
Og dersom denne energien er representativ for Follo-folket er det ikke så overraskende at fotballgutta gjorde det så bra i cupen. Sølv er ikke nederlag!