mandag 8. november 2010

Ny maratonmedalje i familien

New York marathon 2010 vil bli husket av sportsinteresserte verden over. Ikke fordi Dag, Axel (og veldig mange andre) utfordret seg selv og fullførte for aller første gang, men fordi Haile Gebrselassie pensjonerer seg fra konkurranseløping. Også han deltok i sin første New York Marathon i går, men måtte dessverre bryte etter drøyt 25 kilometer på grunn av kneskade. Haile er regjerende maratonrekordholder med tiden 2:03:59 satt i Berlin 2008 og har gjennom 18 år tatt totalt 27 verdensrekorder i bane- og gateløp - alt fra 2.000-metere til maraton. Med Hailes avsluttede karriere fikk festdagen et litt trist tilsnitt.

På hotellrommet til Dag og Axel var imidlertid gleden og lettelsen stor. De kom i mål på henholdsvis 4:48:39 og 4:41:59 og i galgenhumorens tegn gledet de seg skrålende over å ha slått Haile. Akkurat som Haile hadde Dag fått problemer med det høyre kneet underveis - men der slutter nok også likheten mellom de to. Mellom 17 og 30 kilometer hadde Dag måttet gå en del, men ettersom han var forberedt på at kneet ville skape problemer var det greit nok. Det var mer overraskende at disse problemene ga seg etter 3 mil og at de siste 12 kilometerne ble en veldig bra opplevelse.

For meg er den aller største overraskelsen at hans første tanke etter passering av målstreken var at han skal løpe fortere neste gang. Ingalill har nevnt i en kommentar at han kanskje blir med og løper i Berlin, så jeg testet ham på det: "Ja, kanskje det" var svaret... Det hadde jeg aldri trodd.

 De resterende dagene i New York kan de bare kose seg - med medaljen rundt halsen. De er nå maratonløpere, akkurat som de bestemte seg for for nesten et halvt år siden. Herlig!

For min egen del ble det en fin 18,7 kilometerstur i går. To av målene for 2011 er å utforske nye områder og komme meg på mykere underlag, så på en av de vanlige rundene mine var tanken å bygge på en sløyfe inne i en ukjent skog. Vel, det føltes mer som en krussedull enn en sløyfe, men var jo et artig avbrekk. Myrvannet var ikke frossent, men veldig kaldt, så etter dette holdt jeg meg til mer kjente områder og koste meg i den lave novembersolen.

Så er det mandag igjen, og omsider er det tid for besøk hos indremedisiner. Aner ikke hva jeg går til - hva han vil gjøre - men håper intenst at denne helsesaken nå kan avsluttes. Jeg vil videre!

Janicke
Stolt maratonløperkone

6 kommentarer:

Astrid sa...

Så fantastisk - gratulerer til begge to! Imponerende, og veldig hyggelig å lese at ens første maraton kan bli en positiv opplevelse!

Lykke til på legekontroll i dag.

Janicke sa...

Ja, tenkte på deg - håper at du får en slik førsteopplevelse også. Tror en av nøklene er å ikke ha for stor målsetning og ta det i det tempoet man orker. Dag var dessuten veldig flink til å fylle på med næring underveis. Han hadde klemt i seg fire tuber med gel, halvannen energibar og drukket ved nesten alle stasjonene. Det skal jeg være mye flinkere til i Berlin enn jeg var i NY. Det er jo egentlig selvsagt at kroppen trenger påfyll underveis. (c:

Astrid sa...

Høres unektelig veldig lurt ut, ja. Men da er det sikkert smart å øve seg på forhånd, slik at man faktisk klarer å svelge ned alt dette her... :)

Janicke sa...

Ja, det krever helt klart trening!! Vi får lete oss frem til det som er minst vanskelig å spise/svelge... Sc:

Ingalill. sa...

Gratulerer til de 2 fremmede og nybakte maratonkjempene. Det må jo ha vært en koselig affære når det allerede ropes om MER, og MER.

Krysser fingrene for legebesøket.

(spising og svelging er forresten min spesialitet - så det er bare å si ifra hvis dere trenger tips (hoho -)

Janicke sa...

Ingalill: Inntak av all verdens energi pleier (dessverre) ikke å være noe problem - men akkurat når man løper blir det merkelig vanskelig. Selv de deiligste sjokolader blir bare ekle. Veldig dumt ettersom man kunne nytt det med god samvittighet...