torsdag 14. oktober 2010

Den som venter på noe godt

Helt på tampen av tenårene, i resepsjonen for et kontorfellesskap på Kolbotn, ble jeg forelsket. Det skulle utarbeides dokumenter og verktøyet var en kube med vindu; En Mac. Det var vel faktisk til og med en såkalt bærbar Mac, for jeg husker at jeg slepte dem med meg hjem for helgejobbing. Det var tungt, men hva gjorde vel det? Det var en Mac! Etter å ha hatt edb på skolen med svarte skjermer og hvite bokstaver og aktiv bruk av funksjonstaster, å ha skaffet meg skrivemaskin (!) som samlet opp x antall tegn i et lite vindu før den skrev de ut på arket (jeg synes det var fabelaktig), og sett storebror programmere spill på Commodore 64, så var det grafiske grensesnittet på Mac'en et eneste stort eventyr. Drag and drop. Så enkelt. Så genialt. Det var så herlig hvordan den lille søppelbøtta begynte å bule når man trakk dokumenter man ville kaste i den. Åååh, den som hadde råd til å kjøpe seg noe sånt.

Fra tanke til handling kan være et godt stykke, og i dette tilfellet tok det 18 år. Hvilken lykke det er å sitte her og skrive mitt aller første blogginnlegg på min helt egne Mac! Det hadde nok ikke vært den store jubelen om det var snakk om den gamle akvarie-boksen. Vidunderet som står på skrivebordet nå er mange kvantesprang videre utviklet og gjør seg eksepsjonelt godt på skrivebordet - i den grad skrivebordet i det hele tatt synes under den 27" store skjermen. Den ultimate "dingsen"!

Med iMac's ankomst har også helsetullet fått en mindre strategisk plass i hjernen. Det hjalp dessuten å få godkjent-stempel etter trippelundersøkelsen i går. Mammografi-undersøkelse er en veldig foruroligende opplevelse. Jeg mener, å legge en kroppsdel mellom to glassplater og presse det flatt er...vel...corny. Selv om jeg var oppriktig bekymret synes jeg det var ganske komisk. Det hjalp ikke at sykepleieren var en - jeg har nesten lyst til å si gutt men han hadde kanskje rundet 25 - mann. En over gjennomsnittet kjekk mann dessuten.

"Legg den høyre armen her" sier han, og jeg forsøker forfjamset å legge den venstre armen som absolutt ikke er kompatibel med apparatet slikt det er stilt inn. "Høyre armen," kremter han. Ikke én, men to ganger bommer jeg på høyre og venstre. Jeg begynte dessuten nesten å le når han strakk og dro for å få klemt mine ikke spesielt store "attributter" mest mulig utover glassplaten. Det er liksom ikke slik man har lyst til at en kjekk ung mann håndterer en. Høhø, "kjekk ung mann". Nå følte jeg meg gammel.

Etter mammografi var det ultralydundersøkelse, og den var det heldigvis en godt voksen lege som gjorde. Han var informativ og saklig og forklarte alt vi så og at det ikke var noe unormalt.

Neste stopp nå er indremedisiner på mandag. Fikk time veldig raskt, så da tar jeg den for å diskutere noen teorier. Jeg aner egentlig ikke hva en indremedisiner i praksis gjør, men det får jeg nå muligheten til å finne ut av. Det burde vel være mulig å få tatt en ny blodprøve der. Mulig det bare er et håp, men jeg tror at blodverdiene er bedre nå.

I dag blir det Mac fremfor løping, men i morgen skal jeg ut på tur igjen. Ser på diverse blogger at det er mange som skal løpe løp i helgen og kjenner en viss misunnelse, men nå har jeg mac og tåler alt! Vel, nesten alt i alle fall. (c;

Janicke

2 kommentarer:

Ingalill. sa...

Ååå mammografi suger.
Ut fra kroppen og flat som ei pannekake, trodde aldri de skulle sprette tilbake på plass igjen.

Når det gjelder det nye leketøyet finnes jeg ikke misunnelig - boikotter alt fra den kanten.
(foreløpig :-)

Holder fremdeles fingrene krysset for undersøkelsene dine!!

lettbent sa...

Hehe, man lurer litt på det ja. Legen sa faktisk at ultralyd egentlig var bedre enn mammografi og at vi kvinner måtte passe på å få med det når vi er på sjekk. Ultralyden er definitivt mer "human"!! Nå satser jeg på en knallbra blodprøve - så tenker jeg at jeg har fått min dose av omfattende sjekker for mange år fremover.

Boikott er greit. Tenk så kjedelig om absolutt alle likte de samme tingene. Men brukervennligheten er uovertruffen... (c;