Det ble til slutt fire løpeturer i Leipzig, med total distanse på nesten 60 km. Det blir naturlig nok litt "start og stopp, start og stopp" når man løper på ukjente steder, og Leipzig er definitivt ikke bygget etter kvadraturprinsipper. Alle gater svinger i forskjellige retninger og fører sjelden til neste tverrgate. Dette er også årsaken til at det ble litt flere kilometer enn jeg strengt tatt hadde tenkt. I alle fall på en av turene. Hva gjør vel det når man løper i 17 plussgrader og sol, sol, sol?
Årets første tur i shorts gikk av stabelen i Leipzig helt på tampen av mars. Med vinterbleke legger tilbakela jeg nesten en halvmaraton forbi grønne parker, knopper og vårblomster.
Grønt parkområde langs Elsterbecken.
Vårblomster som ligner på liljekonvall, men antakelig ikke er det...
Tilbake i Norge ligger det fortsatt snø på bakken og temperaturen er nær nullpunktet, om enn på riktig side. Påskeaften morgen trosset jeg nedturen av å se snøen legge seg på ny, fikk på meg skoene og løp ut i det våte og hvite. Kroppen kjentes tung - ja, for jeg har da latt meg friste av feriens godsaker - og det måtte rikelig med viljestyrke til for å komme i gang. Men etterhvert som ledd og muskler blir varmet opp går det lettere, og jeg lar meg fascinere av hvor stille det er. Det er ikke uvanlig at det er stille lørdags morgen før åtte, men det var virkelig dødt. I tillegg var lyset så underlig, for snøværet lettet, og skylaget som lå tett og tungt slapp enkelte stråler av den tidlige morgensol igjennom. Selv gatebelysningen var forvirret og sto på selv om det egentlig var dagslys.
Så, inne i et boligfelt hvor jeg sjelden løper, møtte jeg en ung rådyrhann med små horn. Vi ble stående og se på hverandre - helt stille - før han rolig luntet inn i skogkanten og ble borte. For første gang på veldig lenge hadde jeg ikke med kamera på turen, men jeg valgte å ikke irritere meg over det. Opplevelsen gjorde jo turen enda finere.
I dag står langtur på programmet, og akkurat nå skinner solen blekt. Mannen min skal løpe sammen med NYmarathon-kompisen sin først, men jeg håper været holder seg slik, og gjerne at det blir litt varmere enn de 4,5 gradene vi har nå noen frem til jeg kan snøre skoene på.
Målet om å løpe over tohundre kilometer i mars ble nådd. Om jeg summerer distansene inklusiv skiturer er totalen drøyt 280 kilometer. Om jeg ikke regner med skiturene ble det omtrent 240 kilometer. Veldig, veldig bra! For april får målet være å runde 250 kilometer, og så skal jeg kjempe meg til en god personlig rekord i Sentrumsløpet den 24. april. Huff, blir nervøs bare av å tenke på det...
Janicke
P.S.
(Det ble 15 km på mølla i stedet. Rundet ti kilometer ved 47:16 og holdt kilometertiden på ca 4:50. Ute skinner solen fremdeles.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar