Det var som om noen slo på en bryter. Himmelen er plutselig blå allerede tidlig på morgenen, og solen kikker frem når vi ankommer barnehagen. På dagtid smelter snøen i lattermilde drypp og fugler øver seg usikkert på vårens sanger. Det er mars!
Et engelsk ordtak sier at mars kommer inn som en løve og går ut som et lam. Her til lands sier vi - litt mindre poetisk - at mars er en lunefull måned. Det som er viktigst for meg er at det er den aller første, gryende våren. Jeg vet at det kommer vintertilbakefall med både kulde (det er betraktelig antall kuldegrader på natten fortsatt) og tunge snefall. Jeg vet at jeg får for meg at "nå, nå er våren her" og at skuffelsen over plutselig vinter neste dag blir enorm. Mars er slik, men mars er også et løfte om noe annet: om en tidlig kopp te i friluft med avisen, akkompagnert av et fuglekor på speed. Unger som løper barbent rundt i kilende gress med gyldenbrune ansikter, armer og ben. Lyden av skvulpende småbølger, og tiden til å bare lytte til sommerens lyder mens solen varmer en vinterkald og D-vitamin-underernært kropp. Lange, glade kvelder i hagen med venner som ikke vil avslutte før det er helt mørkt, selv om de skal tidlig opp neste dag. Og å løpe ute i shorts og t-skjorte og føle at man er fri - og virkelig lettbent.
Mars er lunefull, men den er den ugjenkallelige starten på de to beste årstidene, og den kommer akkurat når vintermettheten begynner å ta overhånd. Så velger jeg å se bort fra at fjorårets sommer var en gedigen skuffelse og metrologenes varsler om en kald vår. De bommer stadig vekk uansett.
Janicke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar