tirsdag 23. juni 2009

My new Mizunos

Det er fantastisk gledelig å finne et par joggesko som sitter perfekt med én gang, og som uten den minste gnaging, pressing eller andre gnagsårskapende metoder bærer med seg eieren godt over tyve kilometer fra aller første tur. Vanligvis bør man naturligvis "løpe inn" skoene på kortere turer først. Små ting som irriterer den første mila kan fort utvikle seg til store irritasjoner før man har fullført tyve, tredve og ikke minst førti kilometer. Med de nye Mizuno Wave Rider 12 var jeg imidlertid ikke i tvil; de satt perfekt på føttene. Skoene ligner litt på Mizuno-paret jeg løp New York Marathon med - men disse ser mye tøffere ut (c:

My new Mizunos after their first 23 K.

Med sine beskjedne 170 gram per sko er Mizunoene mye lettere enn Adidas'ene jeg kjøpte tidligere i år. De ligger dermed godt antil å bli sommerens favorittsko. Vekten har i seg selv ikke mye å si. Kroppsvekten varierer med mer enn 340 gram fra dag til dag, men det bidrar til den ekstra gode løpsfølelsen. Det å ha ordentlig kontakt med underlaget, og samtidig greit med demping, gjør løpingen til en lek (i alle fall de første 10 - 15 km). Ser ikke bort fra at det blir nettopp disse skoene som bærer meg gjennom Berlin i september...

Om de er utslitt til vinteren er det helt greit. Snøføre er ikke Mizunoene egnet for. De har et forholdsvis stort hulrom under helen, og der pakkes snøen inntil det føles som om man løper på høye hæler. Veldig ubehagelig. Det er nok uansett bedre å ha et eget par vinterløpesko - og så får jeg glede og motivasjon av å anskaffe det også.

Vinteren vil jeg forresten ikke tenke på nå som sommeren er her for fullt. Det er lyst nesten hele døgnet og så intenst grønt med mengder av fargerike blomster at man nesten får vondt i øynene. Løpeturer i landlige Ski blir ren idyll, med syriner, smørblomster, hundekjeks, revebjeller og en lang rekke andre blomster jeg ikke kan navnene på.

En plante jeg kan navnet på: Revebjelle



Fargeglade dingser; iPod shuffle med Zennheiser sportsørepropper
(og en annen blomst jeg kan navnet på: Prestekrage).


Etter å ha løpt med en forholdsvis tung iPod classic i hånden en god del kilometer unnet jeg meg en knallrosa iPod shuffle. Det er ganske utrolig at det er mulig å få plass til så mye musikk på en så liten dings. Utrolig praktisk å ha en iPod som kan klipses på løpetøyet. Jeg skaffet også nye Zennheiser løpeørepropper med ekstra feste slik at de ikke faller ut av ører som ikke er kompatible med ørepropper. De fungerer veldig godt - og selv om jeg ikke vil tenke på det er de bedre enn de gamle når lua må på igjen ettersom de ikke har noen bøyle.

Med 62 km i bena sist uke er jeg for alvor tilbake i gjenge. Fra nå av er det Anders Szalkais 26 ukers treningsprogram for å gjennomføre maraton på 3,5 time som gjelder. I dag er det bakkeløp i lang bakke som står på planen, i tillegg til løpsskolering - sånne løpeøvelser som ser formidabelt idiotiske ut. Høye kneløft, raske skritt og slikt. Ser ikke helt hvordan det gjør meg til en raskere løper, men det er bare tretten korte sommeruker igjen å få på plass maratonformen, så her er det best å lytte til erfarne løpere. Ut i solen!

Ja9que

2 kommentarer:

Anonym sa...

det er en hagelupin, ikke en revebjelle

Janicke Ekelberg sa...

Haha, og jeg som påstår at jeg vet hva den heter. Har sett mange revebjeller nå, og det er helt klart ikke slik de ser ut. (c: