lørdag 31. januar 2009

Pupper og sånn

Det er lørdag kveld og jeg sikler litt over småjentenes fargerike plastskåler med smågodt. Bortsett fra dét går slankekuren fortsatt veldig bra. Har smakt litt smågodt, men ikke mer enn at det dekkes av ukens "kosemerker" (ref Grete Roede). Denne gangen fikser jeg slankingen selv, men jeg bruker det jeg lærte den gangen jeg tok et minikurs for snart syv år siden. Denne gangen skal jeg også holde meg på riktig vekt - for resten av livet!

Kroppen min er nå hele fem kilo lettere enn den var for litt under fire uker siden. Hvor mye av det er fett? Fem liter? Har jeg hatt fem liter mer av sånn gulaktig fettmasse som jeg har sett på fettsugingsseanser på tv. Yukk! Hvor forsvant det i så fall? Uh, best å ikke tenke på det - bare være glad for å vite - og kjenne - at kroppen er mindre og lettere.

I god Grete Roede-ånd er det ikke bare veiing som skal til; Målebåndet for også svingt seg. Legg, lår, hofter, midje, byste, arm. Alle deler av kroppen skal under lupen. Viser nedgangen i kilo seg også i form av et lavere antall centimeter? Svaret er ja, og det er enormt motiverende når man synes at vektnedgangen har stoppet litt opp. MEN, og det er virkelig et MEN med store, fete bokstaver; Hvorfor i all verden går antallet centimeter mer ned rundt bysten enn samtlige andre målepunkter??? Hvorfor forsvinner fettet desidert raskest fra puppene?

To barnefødsler og runder med amming har satt sine spor, og med denne utviklingen kommer det til å bli et veldig trist syn når jeg har nådd målene mine. Jeg har riktignok ikke noe stort ønske om struttende, fyldige bryster a la Samantha Fox. Alt jeg ønsker er at de er litt "faste i fisken". Vel, det er nok bare å innse at push-up bh'er kommer til å være fast del av min påkledning inntil puppene for alvor forsvinner - seks fot under...



Kanskje kan man vurdere en liten fix etterhvert. Ja, om det blir for trist. Ikke for størrelsens skyld, men fastheten. Jeg vet ikke nok om hvordan resultatet i såfall kan bli. Er det ulemper forbundet med det? Jeg har hørt at det finnes grupper for menn som har fått psykiske problemer etter å ha tatt på silikonpupper. Jeg vil jo helst unngå å være skyld i noe sånt. Trenger man forresten silikon for å bare å "stramme opp" litt? Hvor mye ville noe slikt koste? Nei, dette krever nok litt research.

Resten av kvelden skal jeg ignorere alle negative puppetanker, motarbeide søtsuget, og i morgen er jeg klar for langtur. Tar sikte på 12 - 15 kilometer - gleder meg!

J

4 kommentarer:

Toneklone sa...

Haha, morsomt innlegg - selv om det er gammelt. Det dukket opp under Årungen Rundt.
Jeg merker også at det forsvinner fort ved puppene, men for min del gjør det ingenting. Jeg har til og med hatt en fix, men han kunne godt ha fjernet enda mer spør du meg. Men får se når jeg blir ferdig slanket, kanskje de blir akkurat passe - om enn sikkert slække.

Janicke sa...

Ja, det er gammelt men forsåvidt like relevant. (c: Helt greit med små pupper når man driver med løping, men det er det der med amming av barn, og stadig nye år som ikke bare setter seg på baken... Jaja, får se an etter hvert.

Ingalill. sa...

Riktig så fornøyelig med gamle innlegg. Ikke visste jeg at du hverken hadde slanket det eller vurderte puppefix. Jeg tror jeg ennå har til gode å se en maratonløper med silikonpupper, det er mer enn sånn bodybuildersak - mannhaftige kropper, skjeggvekst og digre bazookas.
Don't do it, men det sier jeg selvfølgelig bare for jeg suger på slanking og det rundere man er det bedre kan man skjule alderen.
Var det ikke Astrid som skrev om den artikkelen om hvor furet værbitt løpere ble, forresten?
Furet, værbitt og silikon?

Janicke Ekelberg sa...

Alltid på slankekur - evt jevnlig fornyede ambisjoner om endret kosthold. Det er mulig at kirurgisk fjerning av puppene er bedre for maratonløpere enn silikonpåfyll. Kan ta det samtidig som tåneglene som Astrid foreslo å få fjernet kirurgisk :cD.