tirsdag 20. januar 2009

Frihet med lisser

Det som gjør at jeg liker å løpe er frihetsfølelsen. Ved å velge løping som treningsform er jeg rimelig fri til å velge NÅR jeg skal ut på tur, og så er det i tillegg en deilig frihetsfølelse når man er der ute; bare sko mot asfalt, jord, stein, gress - eller som nå - snø, og mitt eget hode. Alt av huslige sysler får ligge, kranglende unger er ikke mitt problem, ubesvart e-post får ligge ubesvart en stund til og telefonen får ringe så mye den vil. Det er noe med det å bare kunne la tankene fly, løse verdensproblemer - eller i alle fall egne problemer - og få ideer til nye sysler, uten å bli avbrutt.


Løpere kan faktisk oppnå en slags meditativ tilstand, også kalt "Runners high". Det ensformige ved lyden av sin egen pust, de rytmiske hjerteslagene og skoene som treffer bakken gir en beroligende effekt og kan gjennom konsentrasjon gi en "løpende meditasjon". Dette er godt beskrevet blant annet under Endorphin på Wikipedia. Jeg skal forsøke å få til det en gang, for jeg tror ikke at jeg har nådd "runners high" så langt. Det er imidlertid et annet fenomen jeg har opplevd flere ganger, på lengre løpeturer; Følelsen av å plutselig få igjen godt med krefter når jeg trodde de hadde tatt helt slutt. På engelsk heter det beskrivende nok "second wind", og jeg lurer på om svenskene kaller det "andra andningen". Du sliter med å løfte beina, det føles som om lungene er tomme for luft og det er skikkelig tungt. Så, helt plutselig, bare letter det. Bena flyr, pusten er fin og det kjennes som om du kan fortsette i all evighet (det kan du riktignok ikke har jeg erfart, men det varer en stund). Second wind er også godt beskrevet på Wikipedia.

En årsak til at jeg ikke har opplevd runners high kan være at jeg liker å ha på musikk. Akkompagnerende musikk ødelegger for konsentrasjonen og roen som skal til for å nå meditasjon, men fungerer særdeles motiverende. Så lenge den er nøye utvalgt. En iPod proppet med låter i passende takt, og gjerne med ordentlig kraft, får fart på føttene. Forskning.no skrev i oktober i fjor at musikk på øret kunne få løpere til å gi ca 15% mer. Det stemmer helt klart for meg, og jeg har laget en løpeliste kalt "Run Ronny Ron" (noen som husker SkyTrax?) fylt med Madonna, Faith No More, Kraftwerk, Wham!, Gabriella Cilmi, Jamie Cullum, Fergie, Fatboy Slim, ABBA, Barry White, Björk, Gwen Stefani, Gnarls Barkley, John Legend, Justin Timberlake, Prince, Robbie Williams og mye mer. Kjører på mix slik at jeg ikke vet hvem som kommer, det gir et ekstra spenningsmoment. (c;

For meg er det ikke bare etter turen, når jeg har kommet hjem og kan slappe av, at det er godt å ha løpt. Jeg har stor glede av å være der ute også. Egentlig er det spesielt morsomt når det er drittvær - da føler man seg litt gal, og det er godt for en veldig "ordentlig" person. Slik var det i dag. Snø, snø, snø og sludd. Ikke så kaldt, men piskende snø. Nøyde meg med 40 minutter, men det var tungt og bra - og veldig godt også resten av dagen.

J

Ingen kommentarer: